NRK hadde i dag en artikkel om Haugnes på sine nettsider. Link til video fra 1993 som inngår i denne artikkelen er presentert nedenfor.
Link til NRK-artikkel om Haugnes
På Bautavollen sør på Haugnes står der en gammel bautastein, som det er all grunn til å tro har en historisk bakgrunn av stor interesse. Ifølge Foreningen til norske fortidsminnemerkers bevaring, så skriver H. Horst, følgende om sin undersøkelse i 1878:
« Paa «Bautevollen» ligger nær bekken en sten, henved 3 alen lang, 19 tommer bred i den bredeste og vel halvt saa bred i den smaleste ende. Den skal engang have staaet reist på dette sted. Rigtignok har ingen of de nu paa gaarden levende seet stenen stående, men efter paalidelige folks fortælling skal den være blevet nedtaget for en halvhundrede aar siden af en mand, der foregav at have øverighedens befaling til å grave under den. Enkelte antok, at der ved den leilighed blev fundet «noget ben». Der er hugget en D i stenen tversover, nær den brede ende. Paa grund of stillingen maa den vel antages at være bleven hugget, medens stenen har ligget. Arbeidet er udført saaledes, at bøilen ikke gaar udenfor den rette stav, det er smukt og jevnt, men kanterne er nu noget forvitrede. Stenen ligger ikke som skil mellem eiendomme, og noget sagn om bokstavens betydning havde man ikke. Den opsidder, på hvis grund stenen ligger, heder Fredrik Hansen. Han lovede at forsøge paa at faa stenen reist igjen. Jeg antog det rigtigst at sætte den med smalenden i jorden. Bogstavens rette stav vil isaafald vende opad.»
Dette fortidsminnesmerke går kanskje tilbake til jernalderen, dvs. perioden 500 f.Kr. til 1050 e.Kr. Finn Myrvang har i Håløyminne fra 1961 opplyst at omkring på Bautavollen er det gjort eldgamle funn, og at folk flest har satt steinen i et mystisk skjær. Det har bl.a. blitt spunnet spøkelseshistorier og sagn om både steinen og plassen. Dette med «pila» inngår i en landskjent tradisjon om at det var tale om rise-piler.
Ifølge Finn Myrvang så bygde vegvesenet ei bru over Bautåa i 1896, like sør om steinen. Det ble tatt masse helt inn til bautasteinen. I etterkant av dette vegarbeidet, fikk klokker Nilsen vegarbeiderne til å sette opp/reise steinen igjen. I dag står den ikke tilgjengelig inne på militært område og er «skjermet» med et gjerde. Den er ikke «tatt vare på» – på en forsvarlig kulturhistorisk måte, jfr. kulturminneplanen hvor den ikke er nevnt.
Arkeologene har til nå ikke kunne tidfeste eller tyde sikkert denne «D`en» , som «ligger på rygg». En kjent Haugneskar Daniel Toften (1908-2006) kunne imidlertid fortelle at det visste han; «D`en» står nemlig for Daniel!
Bv. Ole Blix, Haugnes, Erner Kristiansen, Skarstein, Arne Pettersen, Haugnes, Tonning Myrvang, Haugnes, Sigfred Jørgensen, Skarstein, Alf Toften, Haugnes, Hans Nilsen, Fiskenes.
Mv. Elling Jacobsen, Fiskenes, Gudmund Enoksen, Skarstein, Sigurd Fredriksen, Haugnes, Reidar Strand, Haugnes, Peder Blix, Haugnes, Arnljot Nordlund, Skarstein (ex. Haugnes), Andor Blix, Haugnes.
Nv. Alf Wangsmo, Skarstein, Knut Haugen, Haugnes, Palmer Nilsen, Fiskenes, Odd Sundstrøm, Haugnes, dirigent Asbjørn Stenersen, Breivika (ex. Haugnes), Gunnar Gunnarsen, Haugnes, Valberg Pettersen, Haugnes, Oddvar Nybrott, Fiskenes og Magnar Myrholt, Skarstein.
Asbjørn Stenersen (1919-2011) var dirigent for Haugnes Mannskor, fra oppstarten i 1944 til koret ble lagt ned i 1967, på grunn av Forsvarets ekspropriasjon av bygda Haugnes (utvidelse av Andøya flystasjon). I starten lurte de seg under okkupasjonen til å synge gode norske sanger i det skjulte. Med tiden ble det et kjempegodt mannskor, med «truing, knytta næva og mykkje fliring», ifølge Asbjørn.
Odd sin Blogg 