Han Fast på Skarstein

Innlegg til Årbok for Andøy 2019
Av Vivi Karin Fredriksen, Skarstein

Vivi K. Fredriksen, Skarstein

Jeg er barnebarnet til Karl J. Fast Johansen og er født i 1955. Da jeg var ferdig med min økonomi/regnskapsutdannelse i Harstad i 1974, begynte jeg å jobbe ved K. Johansen, som ble grunnlagt av min bestefar. Jobbet der inntil driften opphørte i 2004. Jobber nå ved AndElis Blomster og ved vårt regnskapskontor heime. Fritida bruker jeg mye sammen med familie og på turer i fjellet.

Innledning

Karl ble født i Småland 28. november 1872, Nyadal, Djura i Jäts kommune. Foreldrene var Sara og Johan Snabb. Han hadde 4 søsken; Hermann, Karoline, Anna og Agust. Hermann ble gift og flyttet  til Loland i Danmark, Anna flyttet til Sjælland, også i Danmark. Karoline og Agust ble i Sverige. Karl sin mor Sara omkom ved et lynnedslag.

Karl J. Fast Johansen

Emigrerte til nord-Sverige og ikke til Amerika

Karl ble født under den store emigrasjonen til Amerika. Det var trange tider og mange dro over både av eventyrlyst og for å finne arbeide. I Småland var det mye skog i området Karl vokste opp, og det måtte ryddes for å få nye jordbruksområder, og dette var ikke så enkelt.

Den nye jernbanen fra Gällivare via Kiruna til Narvik ble vedtatt bygget i 1889, etter betydelige funn av jernmalm i Kirunnavarre og Luossavarre. Narvik ville da bli utskipningshavn. Dette førte til at Karl ikke reiste vestover til Amerika, men nordover til Kirunaområdet, og fikk jobb som anleggsarbeider der. Han fikk raskt stor respekt som en real arbeidskar, stor innsikt og klare standpunkter. Derav kom navnet Fast. Han var døpt Karl Johan, men ble kjent som han Fast.

Jernbaneanlegg svensk side ved Torneträsk. Tornehamn. Fjellet Kaisepakte. Foto: Museum Nord

Det ble bygget en anleggsby i Tornehamn, hvor det var et helt samfunn med overnatting, matservering og sykestue. Tornehamn ligger i nordenden av Torneträsk, som ble brukt til frakt av tømmer og det de trengte. Torneträsk var islagt om vinteren. På norsk side av grensen ble Rombaksbotn rallarnes overnattingssted (arbeiderne ble kalt rallare).

Sammenkoblingen av jernbanenettet på Riksgrensen. Foto: Museum Nord
Svensk jernbaneanlegg Tornetræsk. Foto: Museum Nord

Forbindelsen til Skarstein

Karl`s svigerfar etterhvert, Ole Iversen, Skarstein, jobba også her. Han sendte bud etter datteren, Ida Kristine, om at de trengte flere kokker, og hun reiste dit. I Torneträsk møttes Karl og Ida, under hardt rallarliv. De ble godt kjent – og i 1901 gifta de seg. De arbeidet videre på anlegget, til jernbanen åpna i 1902. Begge kjente den legendariske Svarta Bjørn, Anna Hofstad, fra Helgeland. Karl fortalte at det var en hardt arbeidene kokke. Hun døde av tuberkulose og ligger begravet på kirkegården i Tornehamn.

Ida og Karl Fast Johanson

På Skarstein hadde Karl og Ida bygget hus, og tilbake på Skarstein jobba Karl med veiarbeide,  bl.a på den nye veien mellom Risøyhamn og Andenes. Han var en anerkjent steinmurer.  Det ble sirlig steinsatt, og en kan fortsatt se hvor flott han steinsatte grøfter og overganger heime på Skarstein. Ida hadde ei søster Oluffa som bodde på heimgården. Denne fikk hun beholde mens Karl og Ida kjøpte seg jord rundt om på Skarstein. Ida jobbet på gården, fjøset ble bygget etter hvert. Stallen ble forresten oppført med materialer fra den gamle skolen på Skarstein.

Veien, huset, fjøsen og butikken

Det ble mye styr om hvor veien mellom Risøyhamn og Andenes skulle gå, enten ovenfor huset eller nedenfor fjøset. Da de bestemte seg, ble veien bygget mellom huset og fjøset. I tillegg til gårdsarbeide, startet de butikk i 1913. Butikken var i sørenden av huset, og ble kjent som K. Johansen. Ida var den som måtte ha handelsbrev. Karl fikk ikke handelsbrev da han var svensk statsborger. Butikken ble en sentral møteplass, for folk både fra Skarstein og omlandet. Det var assortert landhandel, som solgte det meste.

Det var trange tider og mange hadde dårlig økonomi rundt omkring. Det ble vanskelig for Karl å si nei, når folk kom for å handle, samtidig som de var skyldig over hodet. Likevel ble sekkene fylt opp, og folk ble sendt inn til Ida som laga kaffe og mat, før heimturen. Dette ble liksom datidens «sosialkontor». Karl måtte ut å jobbe for å ha til nye vareinnkjøp, og mange klarte aldri å betale for seg. Noen ganger kunne de jobbe for han, som en del av betaling.

Skarstein 1950

Fødsel

I 1903 mista Ida og Karl en sønn under fødselen, og om hendelsen ble det fortalt at Ida ble sendt med lokalbåten til Harstad Sykestue. Hun ble lagt i ei heimsnekra sykebåre/kasse. Tøffe tider!! I 1915 fikk de ei datter, Klara Ingvarda. Hun fikk tilnavnet Klara Fast. Hun overtok drifta av butikken på 1950 – tallet, og hadde den til sønnen Jarl Kato overtok i 1983. K. Johansen opphørte som landhandel 31. juli 2004.

Ida, Klara og Fast

Samfunnsengasjert

Karl var veldig opptatt av likeverd og at alle skulle ha det bra. Han fulgte livlig med på radio, leste aviser og var politisk interessert. Han ble valgt inn i kommunestyret (Andenes) i 1925, og ble der til krigen kom i 1940. Han representerte kommunistene – den grunnleggende ideen om arbeid og likeverd opptok han. Under krigen beholdt han radioen, og fulgte med hvordan det gikk. Denne ble gjemt i fjøsen, og ble heldigvis aldri funnet.

Tuberkulose

Klara fikk tuberkulose 17–18 år gammel. Karl og Ida var fast bestemt på å sende sin datter bort.  Hun ble sendt til Vensmoen , og ble der i 1 år. Dette reddet henne. Karl og Ida hadde bygd ei hytte i Skarsteindalen for at Klara skulle få rekreere der. Denne hytta ville tyskerne ha, men Karl nektet, da Klara trengte den. Da ble det som han sa. Karl bygde også ei solveranda i andre etasje på huset, for at Klara skulle få sol og frisk luft etter oppholdet på Vensmoen.

Radioen

Da krigen var over, ble huset fylt opp av folket på Skarstein, som ville høre radio. Klara fortalte at det var fullt oppe på loftet og i trappa ned til første etasje, hvor det også var fullt av folk. Det var en gledens dag, som de delte med folka på Skarstein.

Besøk i Småland

Etter som Klara fortalte var Karl bare 1 gang heime i Småland, da han og Ida reiste dit på 1930-tallet. Han hadde flere besøk av sine nieser fra Sverige på 1950-tallet, og i 1964 fikk han besøk av sin nevø fra Danmark. Dette ble det satt stor pris på. I 1968 var Klara og datteren Vivi på rundreise til Sverige og Danmark, for å oppleve steder hvor Karl og familien vokste opp. Blant annet Jäts gamle kyrkja, hvor forfedre ble gravlagt under kirkegulvet.

Jäts Gamla Kyrka

Generasjonsskifte

Ida fikk slag og døde i mars 1957, et hardt slag for Karl, men han hadde sine rundt seg. Klara gifta seg i 1939 med drosjeeier Viktor Enoksen fra Bleik. De tok gårdsnavnet Nystad som etternavn, da det var mye kluss med posten, og det var mange som hette Enoksen på Skarstein på denne tiden. Klara og Viktor fikk 3 barn; Kurt Inge i 1946, Jarl Kato i 1947 og Vivi Karin i 1955. Storfamilien bodde i lag i alle år, og Karl var en veldig snill og kjær morfar for alle. Karl var med i det daglige så lenge helsa holdt. Det ble fortalt at han satt på slåmaskinen til han var over 80 år. En gang falt han av slåmaskinen på sine gamle dager. Han gikk da fram til hesten, tok tak i grimen og sa; Ser du for fasen inte var du går. De seinere åra lytta han på radioen og leste avisene grundig. Han ble veldig opprørt under Cubakrisen, og var redd for at ny krig ville bryte ut. Fred var det han ønsket for alle. Da sa han ; Blir det krig – send flickorna till Sverige. (Regnet med at der ble det som før).

Kurt Inge, Vivi Karin og Jarl Kato
Jarl Kato og Kurt Inge Nystad

Adopsjon og tjenestefolk

Ida og Karl adopterte en gutt fra Andenes. Han het Konrad og var født i 1902, og ble forresten onkel til Paul Juliussen. Han reiste til Bodø for å gå på Handelsskolen, men ble dessverre syk og døde i 1922, bare 20 år gammel. Olav Berg var dreng i mange år hos Ida og Karl, jobba og bodde på gården. Ellers var det mange jenter som laga mat og vaska hos dem; Ester Nyheim, Klara Lofthus, Gunhild Berthelsen, Klara Holmgren og Kate Lofthus. Klara Lofthus sa en gang; Hos dem var det kaffe hele tiden. Karl snakka svensk hele sitt liv, han var veldig glad i enkel mat og sild var favoritt.

Konrad Nydal

Avslutning

Karl falt og brakk lårhalsen i 1967, heime på Skarstein. Ble sendt til Stokmarknes Sykehus, hvor han døde 10. februar i sitt 95 år. Når vi tenker på han står rettfedighet, likeverd og hardt arbeid i minnene våre. Som samfunnsinteressert fikk han med seg både Laika i verdensrommet, og at TV`en kom til Andøya. Da bestemte han at TV skulle vi ha, og da ble det kjøpt. For han var det radioen og avisene som fortsatt gjalt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s