Vuppertalforlistet (1934)

(Fortalt av Knut Norvoll i mai 1995 – skrevet av Odd Pettersen)

6. februar 34

Flere trålere søkte nødhavn i Andfjorden. En tråler rak på grunn på Skrivarskjæret, men kom seg av med egen hjelp.

16. februar 34

Tysk tråler M/T Roland forliste mellom Svensgrunnen og Andfjorden. Hele mannskapet på 13 mann omkom, natten til 17. februar. 8 trålere søkte nødhavn i Andfjorden i tiden 17. til 20. februar 34. Trålerne seig sakte ut og inn Andfjorden så nær Andøya som mulig, for å være mest mulig i le for vest til nordvest delvis full storm.

19.februar 34

Natten til mandag 19. februar 34 var flere trålere på tur nordover fjorden, så nært land som mulig. Vuppertal og 2 andre var særlig nært land. Etter vakthavendes forklaring viste fyrlykten blankt lys da båten grunnstøtte, men han hadde nok dessverre tatt feil av Haugneslykta og fyret på Andenes.

Det var festmøte i ungdomslaget Vårblomsten på skoleloftet 18. februar. Da vi slutta utpå natta og skulle heim, var det 3 trålere ganske nært utfor landet på Fiskenes. Jeg var heime kl. 02. Kl. 03 våknet jeg av kraftig dampfløyting. Alle i huset ble vekket og vi sto opp. Vi så da at det sto en tråler på grunn på Buflua. Folk dro ned til Buspira, men kunne ikke gjøre noe.

Senere da det ble lyst, kom den første robåten fra Fiskenes. Det var båten til Martin Wilhelmsen og i den var det 4 mann; Martin Wilhelmsen, Peder Wilhelmsen, Peder Johnsen og Peder Nilsen. Tett etter kom Ingberg Nyheim, Leif Nyheim, Lars Nybrott og en til i en annen båt, med samme størrelse som Martins. Begge båtene hjalp da til og slepte en trosse om bord i en annen tysk tråler. Tråleren slepte så en trålwire til seg og forsøkte å slepe Vuppertal flott. Vuppertal flyttet seg noen meter i sydøstlig retning, så bråstoppet den og wiren ble slitt av. Vi var mange på Buspira som så på.

Senere satte Enok Lorentsen ut en 3 roms spissbåt i Buan og sammen med 2 andre rodde de ut til tråleren. Utover morgenen satte de på land flere av mannskapet, som ble innkvartert midlertidig i de nærmeste husene.

Wuppertal 1934 (2)

Ut på dagen da sjøen flødde ble det mye nordavind og stor sjø. Vuppertal begynte å slenge fra side til side. Etter ca. 1 til 2 timer ble det slått hull i skroget og båten tok inn vann.. Den ble da liggende roligere.

Kapteinen og maskinisten flyttet da på land med en masse papirer og bagasje. Mannskapet var blitt rodd på land tidligere, etter at slepet røk. Kapteinen og maskinisten oppholdt seg på Fiskenes til trålerens skjebne var konstatert av bergingsbåten Ula. Bergingsbåten Ula var fra Lødingen og ankom Fiskenes 23. februar, men fikk ikke undersøkt båten på grunn av dårlig vær. 2. mars kom Ula tilbake og fikk da undersøkt båten bedre. De konstaterte at det var flere hull i skråget og kjølen var brukket. Berging ble oppgitt.

Kaptein og maskinist reiste da hjem til til Tyskland. Mannskapet var tidligere reist hjem.

Ula tok med seg en masse navigasjonsutstyr; kompas, radiosender, styremaskin, ekkolodd, maskinverktøy osv.

Jøde Resnik på Dverberg kjøpte skroget i 1935.

Arnulf Norvoll med flere ble engasjert til å demontere alt som var mulig av vraket. Jeg fikk også jobb. Dreiv med gasskjæring av stål i passe store stykker. Vi berget trålvinsjen, 6 sneller trålwire og en masse annet utstyr. Til å berge trålvinsjen brukte vi formasten som sto oppe. Så kappet vi mesanmasten og brukte den som støtte til en heisebukk. Vi hadde 2 patenttaljer til å heise vinsjen med. Dykkeren skruet vinsjen løs fra båten. Så var det en talje til for å holde vinsjen igjen til den var rett under formaster godset. Så ble den løftet så høgt som mulig. Vi lånte en grunngående pramme av Kiil på Andenes. På fjære sjø halte vi prammen under vinsjen og firte den ned i prammen. B. Jensen slepte så prammen med vinsjen til Andenes. En lastebåt hentet vinsjen til Kaabøs  Mek. Verksted i Harstad. Resnik fikk 16.000 kr. for vinsjen med div. utstyr.

Resnik kjøpte sildedamperen Havskåren av Sigerfjord, som vi lastet så mye skrapjern i som mulig. Båten skulle gå til Trondheim for opphugging, sammen med lasten. Båten forliste i Vestfjorden. Resnik påsto han tapte alle pengene han hadde investert i båt og skrapjern. Han trakk oss alle i lønn – fra 1 til 3 uker. Jeg sparte til dress, skjorte, sko og hadde 3 ukers lønn til gode, så der røk det.

Merknad

Det var mange fra Fiskenes, Skarstein, Haugnes og Andenes som var om bord i vraket og tittet den første sommeren. Noen fant gjenstander som de tok som suvernir, bl.a. dekktøy fra byssa. I Storstrandgården er det bl.a. en skipsdør som kommer fra Vuppertal.

Det var ungdom fra Andenes, Haugnes og Fiskenes om bord og hentet trållin, som ble brukt til netting bak mål på fotballbanen. Fotballbanen var på stranda nordom Fiskenes med netting bak mål *.

Wuppertal 1934

Kjelen fra Vuppertal kan vi fortsatt se hver dag ved fjære sjø (utenfor Buspira)

(* Fiskenes hadde eget fotball-lag. Navnet på fotball-laget var SON. Navnet kom til etter et hemmelig møte hvor det var full enighet om å oppkalle fotball-laget etter ei jente fra Breivika med navnet Sonja. Alle guttene på fotball-laget var nemlig hemmelig forelsket i Sonja. Dette løftet var ”hemmelig” helt til Fiskenestreffet i 1995).

2 kommentarer Legg til din

  1. Øystein Pettersen sier:

    Hei
    leste med interesse din beskrivelse av Vuppertalforliset, samme måned februar1994 forliste en annen tysk tråler «Oldenburg»utenfor Nordkyn. Kan du gi noen tips om hvordan jeg kan finne ut mer om dette forliset?
    Mvh
    Øystein Pettersen

  2. Hei.
    Det finnes nok opplysninger om det tyske damptråleren «Oldenburg», ved å google på Wikipedia, You Tube etc. Opplysninger om den tyske damptråleren «Wuppertal» fikk jeg fortalt av en person som opplevde forliset fra land, og som bl.a. var med å demontere utstyr fra tråleren, som var ganske ny i februar 1934. Så sent som noen år siden forsvant dampkjelen, som var synlig på fjære sjø.
    Vinteren 1933-34 begynte tyskerne trålfiske etter torsk på bankene utenfor Vesterålen og Troms, og disse banker fikk stadig økende betydning for den tyske trålflåte i kommende år, etter at de tidligere trålet i Barenshavet og ved Bjørnøya. I 1935 fisket de 192.000 tonn torsk, hyse, sei og uer på bankene utenfor her. Det var en hel armada med damptrålere (på ca. 250 brt.), som resulterte i tap av faststående bruk for lokale fiskebåter, bl.a utenfor Andøya hvor eggakanten går nært land. Ved storm og uvær søkte trålerne ofte nødhavn bl.a i Andfjorden, hvor det var muligheter for los fra Andenes, og også her på Fiskenes.
    Hvis du finner opplysninger om forliset av den tyske damptråleren «Oldenburg», er det fint om du kan dele dette gjennom «Odd sin Blogg».
    Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s