Dette galleriet inneholder 16 bilder.
Bildeserie: Gamle bilder forteller.
Månedlige arkiver: november 2020
Hva forteller gårdsnavnene i Andøy
3
Skrevet Odd Torstein Pettersen – 2020
Innledning
Gårdsnavnene i Andøy har stått seg gjennom tidene, dog medforskjellige skrivemåter, jfr. dansketiden. De fleste gårdsnavnene har utgangspunkt i naturen rundt seg, med innslag av usammensatte navn, som kan være fra tidlig vikingtid. Flere gårdsnavn kan trolig hatt egne samiske navn, som trolig er gått tapt. Men hva forteller gårdsnavnene i fra gammelt av? Følgende betydninger er i hovedsak hentet fra Bygdebøkene i Andøy (Johan Borgås) og I Havsauga – Andøya i stadnavn og kysttradisjon (Finn Myrvang).
Gårdsnavnene
Gnr. 01 Sandnes lille og gnr. 02 Sandnes store
Betydninga av navnet er: «Et nes ved eller med en sand» – det store og det lille Sandneset. En gang i tida kan begge vært deler av en gård som het Sandnes. Sandnes brukes fortsatt som felles navn på begge.
Gnr. 03 Svindalen
Det finnes ingen stedsnavn som kan knyttes til gården, som ligger mellom Sørdalen og Norddalen. Kanskje må opphavet søkes i samisk. I dagligtale og i mange kilder omtales gården bare som Dalen.
Gnr. 04 Åknes
Navnet har utgangspunkt i «åkerflatene og nes», sett fra sjøen og litt på avstand, da det er flere nes.
Gnr. 05 Haugen
Haugen har et enkelt og opplagt navn – «haug eller håg».
Gnr. 06 Sørmela
I dagligtale sier mange bare Mela, som betyr en «sandmel eller sandbanke». Førsteleddet (sør) kommer bare av å skille navnet fra Nord-mela, som betyr det samme.
Gnr. 07 Bø
Navnet betyr rett og slett; «gård». I Norge er det flere steder med gårdsnavnet Bø. I alle tilfeller er det snakk om store gårder med faste bosettinger fra gammelt av.
Gnr. 08 Nøss
Navnet har sammenheng med en «fjellnakke som stikker fram», sikkert Sjøhusaksla på nordsida av gården. På gammelnorsk kommer navnet av «nese».
Gnr. 09 Risøya
Betydningen er – «ei øy med ris, altså kratt». Gårdsnavnet består av både Risøya og Hamarøya, som begge er landfast med Andøya. Risøyhamn ligger på Hamarøya. Navnet Risøyhamn kan forklares med «havna som hører til Risøya». Risøya har Tranesvågen i vest. Et godt stykke lenger mot nord ligger jordbruksområdet Laneskogan og Myrland.
Gnr. 10 Bjørnskinn
Navnet på gården er spesielt, og tolkinga er at sett fra sørvest til sørøst ligner fjellet tett bak gården slående på et «bjørneskinn som henger over en staur» der elveløpene i fjellsida danner foldene i skinnet. (Fra Hinnøysida og Andøybrua ser det imidlertid også ut som om ei ørn har bredd sine vinger over fjellet). Kobbedalen som ligger i den vestlige delen av Bjørnskinn, har nok ingenting med kobbe å gjøre, men heller det samiske ordet «guobbo», som betyr en «rund haug».
Gnr. 11 Tranes
Det er ingen sikker forklaring på opphavet til gårdsnavnet. Førsteleddet kan være av gammelnorsk «trani», som betyr «tryne». Dette kan passe på Klubben, neset bak tunet på gården. I den nordlige delen av gården ligger Stokkland, som har navn etter fjellet Stokken. I dagligtale er det mange som bare bruker navnet Stokkland, på hele Tranes, da Tranesnavnet gjør motstand mot sikker tolkning.
Gnr. 12 Nygård
Betydningen av navnet er neppe noe annet enn – «den nye gården», kanskje rydda etter Svartedauen på 1400-tallet. Den nye gården kan også være ei gjenrydding av en langt eldre boplass.
Gnr. 13 Skjolde
Gården har fått navnet etter den «skjoldforma Slåttefjellet bakom strandflata». Tradisjonell uttale av Skjolde er Skjolda. Sør for gården ligger Skjoldehamn, innafor grensene til Gavlen, som oppfattes som «havna ved Skjolde».
Gnr. 14 Gavlen
Betydninga av navnet er «enden av noe», i dette tilfelle Andøya. Stedet Skjoldehamn ligger altså innafor grensene til Gavlen. På grunn av mange fellesfunksjoner, som poststed og kirkested, har Skjoldehamn delvis fortrengt både Gavlen og Skjolde.
Gnr. 15 Forfjorden
Førsteleddet av navnet kommer fra den eldgamle forekomsten av «furuskog» i området, som i vesterålsdialekten kalles «forra», og det har gitt uttalen Forfjorden. I sørøst ligger Langvassdalen. Som slektsnavn brukes den gamle skriveforma Furfjord.
Gnr. 16 Meby
Betydninga av gårdsnavnet er «gården i midten», regnet langs østsiden av Forfjorden. Folk som kom inn fjorden med båt, kunne se Fornes ytterst og Forfjorden innerst, med Meby i midten. Gårdsnavnet Meby kan være fra før vikingetida. Som slektsnavn skrives navnet Medby.
Gnr. 17 Fornes
Navnet kan tolkes som «neset med furu». Furnes er brukt som slektsnavn.
Gnr. 18 Buknesfjorden
Gården har fått navnet etter fjorden den ligger ved, og fjorden har i sin tur fått navnet etter gården på nordsida.
Gnr. 19 Buksnes
Navnet betyr «neset med bogene». Det er langgrunt i området, og det skjærer inn små bukter – boger – på flere steder.
Gnr. 20 Lovika
Gårdsnavnet er svært gammelt. Det mest sannsynlige er et gammelnorsk ord for ei «langgrunn vik», men det kan også være et like gammelt ord for «ei engslette nær vann eller sjø». Øygården, som ligger lengst mot vest som ei halvøy, og som en gang i tiden var omflødd, tilhører også Lovika. Det samme gjelder Strandland, som er et forholdsvis nytt navn.
Gnr. 21 Åse
Også dette gårdsnavnet er gammelt, og hører med i gruppa av korte naturnavn. Opphavet er lett synlig for alle som kommer sørfra, nordfra eller fra sjøsida – den karakteristiske åsen bak gården. Lenger sør ligger Liland – «gården ved lia». Som slektsnavn skrev man Aase (fra tida før bokstaven «å» ble tatt inn i alfabetet).
Gnr. 22 Å
Navnet er lett å forklare; elva som renner ut ved gården. Å er altså ei elv – den største. (Mange bekker små, gjør ei stor Å). Navnet Åbru kom i bruk etter at veien ble bygd og krysset Åelva. I slektsnavn brukes den gamle skriveforma Aa.
Gnr. 23 Ånes
Gården har fått navnet etter Åneset nede ved sjøen. Der lå foreldregården til de første som flyttet oppover fra Å. Navnet ble med andre ord med på lasset.
Gnr. 24 Svandalen
Førsteleddet er nokså sikkert fuglenavnet svane, men forklaringa kan like gjerne være knyttet til den første bosetter fra Vefsn som rydda gjorda der. Egentlig er navnet knytta til gården nede ved Ånesvannet. Gården kunne like gjerne vært kalt Bødalen, som selve dalføret fortsatt heter.
Gnr. 25 Sellevoll
Førsteleddet kan være ordet «sil» for et stille vassfar, og dialektforma «sele» kan derfor være opphavet. Sisteleddet kan forklares med en grasdekt fastmark (voll) eller ei langstrakt forhøyning. Betydninga av gårdsnavnet kan derfor være «vollen med tjønna». Somslektsnavn skrives navnet Sellevold. Før veien og brua kom var det vanskelig å ta seg gjennom området på flo sjø.
Gnr. 26 Myre
Navnet kommer av de vidstrakte myrområdene i nord, sør og vest for gården. Dette var veldig synlig fra sjøsida. Eller kanskje manglet stedet andre iøyenfallende landemerker som kunne gi grunnlag for et annet navn. Myre omfatter også tidligere kommunesenter på Dverberg, til området nord for elva/havna. I dag brukes gårdsnavnet Dverberg (kirkestedet) også for det langt mer folkerike Myre. Tidligere teknisk sjef i Andøy kommune Ole Lager var veldig nøye med å skille gnr. 26 Myre fra gnr. 27 Dverberg. Baråa ligger sør på Myre, i grensa til Sellevoll. Førsteleddet bar betyr «sandgrunne, sandbanke, særlig ved elvemunninger».
Gnr. 27 Dverberg
Tidligere antok man at det dreide seg om et berg man trodde at dverger holdt til. Senere er man kommet til at navnet egentlig var «Tverrberg», et berg som går på tvers av noe, i dette tilfelle Skottberget, mellom kirka og veien. Navnet Skottberget betyr «et berg som skyter fram», i dette tilfelle mot havet. Kirkestedet og poststedet Dverberg ble etter hvert også brukt som navn på nabogården Myre. Nordvest for prestegården og veien ligger bureisingsbruket Holstad, som er et nylaga navn på en «flat og rundaktig bakke» (hol).
Gnr. 28 Saura
Gårdsnavnet finnes i flere kommuner i Nordland, og alle stedene er det brukt om gårder «med mye våtlendt mark». Saurr er et gammelnorsk ord som betyr søle. Medvirkende til at gården fikk dette navnet kan være kontrasten til de to nabogårdene Dverberg og Kvalnes, som hadde mer tørrlendt jord mot havet.
Gnr. 29 Kvalnes
Førsteleddet er uten tvil dyrenavnet «kval», som enten kan sikte til forma på «neset» eller til kvalfangst. Det er godt mulig at hval kunne fanges ved det lave neset, hvor det er brådypt helt inn til land. Nord for neset ligger Finnvika. «Finn» var det gamle ordet for same, og stedet kan ha vært et rorvær/bosted for samiske fiskere.
Gnr. 30 Ramsa
Ramsa kan være et flertallsord for «rams», et navn som er kjent i Vesterålen og betyr «dårlig slåttemark». Rams kan være et låneord fra samisk, og det er verd å nevne at det samiske ordet «ramtsu» betyr «svært ujevn terreng med humper og fordypninger». Den beskrivelsen passer godt for Ramsa.
Gnr. 31 Breivika
Betydninga er lett å se – «den breie vika». Gårdsnavnet finnes også andre steder i Vesterålen, bla. Hadsel og Sortland.
Gnr. 32 Åbergsjorda
Åbergsjorda har fått navn etter fjellet Åberget, som igjen har fått navn etter gården Å på østsida av Andøya. Endinga «jorda» ble mye brukt om husmannsplasser, ikke minst det samiske, og Åbergsjorda begynte som ei samisk bosetting.
Gnr. 33 Middagsfjellet
Gården ligger ved Middagsfjellet, og har fått navn etter det. Det er mange Middagsfjell i Norge, og er altså et solmerke, i dette tilfelle i forhold til Nordmela. Til gården Middagsfjell hører også Rundholen lenger sørøst. Navnet betyr «flate og rundaktige bakker».
Gnr. 34 Nordmela
I likhet med Sørmela kalles Nordmela i dagligtale bare som «Mela», som betyr en «sandmel eller sandbanke». Søstergårdene Nordmela og Sørmela , som ligger ca. 2 mil fra hverandre i luftlinje, har altså ingenting til felles, unntatt «Mela-navnet».
Gnr. 35 Skogvoll
Førsteleddet «skog» er vanskelig å forklare, da det ikke finnes skog på den lange strandstripa mellom Skogvollvatnet og sjøen. Sisteleddet «voll» er lett å forklare, det er ei «graskledd slette». Forklaringa kan imidlertid være at innafor Skogvollvatnet vokste det tidligere furuskog. Sett fra sjøen var det antakelig godt synlig over den lave strandvollen. Skavdalen, som har hatt en gammel samisk bosetting, tilhører Skogvoll, og ligger mot Åberget i sør. Førsteleddet betyr skaving av bark fra rogn og andre lauvtrær.
Skogvoll og Lauvhòlen. Kanskje låg den gamle Skogvollgården i Lauvhòlen?
Gnr. 36 Stave
Navnet Stave står i naturlig sammenheng med det spisse fjellpartiet «Stavan», som er et meget lettkjennelig seilingsmerke langs heile vestersida av Andøya. Den eldste kilden som nevner Stave, er Aslak Bolts jordebok fra omkring 1430.
Gnr. 37 Høyvika
Førsteleddet kan være «høi» eller «høy», sannsynlig at det forteller om høsting av høy. I ødeperioder vet vi at Høyvika ble brukt som utslåtter av folket på Stave. Sisteleddet er forståelig; «vigen/viken/vika». Mot nord ligger Rækvika, og den tilhører også gården.
Gnr. 38 Otervika
Navnet Otervika er et forståelig dyrenavn som førsteledd, og naturnavnet -vika som andreledd. I likhet med navnet på nabogården Høyvika, har Otervika et forholdsvis ungt navn, laget etter Svartedauen. Men Høyvika kan ha hatt et eldre navn.
Gnr. 39 Bleik
Navnet er uten tvil svært gammelt, og finnes neppe andre steder i denne form. Sett fra sjøen er den lyse (bleike) sandstranda et kjennetegn for Bleik, enten man regner med den delen som ligger nærmest bosettinga eller man tar med hele Storsanden.
Gnr. 40 – 59 Andenes
Andenes er ikke et gårdsnavn, men et områdenavn, som består av 20 matrikkelgårder. Andenes kan tolkes som «neset til And», det vil si på Anda, altså Andøya. Ingen av de 20 matrikkelgårder har navn som er avleda av Andenes.
Konshaugen på Andenes er et navn som går tilbake til norrøn tid.
Gnr. 60 Haugnes
Gårdsnavnet har to enkle ledd, «haug og nes». Sett fra sjøen kan det lave landskapet med haugene og nesene ha gitt gården navn.
Gnr. 61 Fiskenes
Fiskenes er et gammelt fiskevær, hvor «neset» er framtredende. Førsteleddet «fisk» kan tolkes på to måter; enten at stedet var en god fiskeplass, eller at det var et godt sted å fiske fra. Alt tyder på at den siste forklaringa er den riktige. Buan mot nordøst er et førkristen gammelt rorvær.
Gnr. 62 Skarstein
Utafor stranda stikker en stor og lett synlig steinblokk opp av sjøen, og der sitter skarvene og ser etter fisk. Sett fra sjøsida er denne skarvesteinen et godt landemerke, og har altså gitt navn til gården. Den sørligste delen av Skarstein, helt til grensa mot Breivika, kalles til vanlig Stranda. Det er et mye brukt stedsnavn i Andøy på slik område.
Odd sin Blogg 