Andværinger på krigshistorisk vandring

(Av Odd Torstein Pettersen og Bjørnar Sellevold (2023))

Nå er storfilmen Kampen om Narvik endelig klar for visning. Dette minner oss om at Andøy historielag, i samarbeid med Gratangen historielag og Narvik krigsmuseum, i tiden 25. og 26. august 2018, var på befaring på noen av de stedene kampene om Narvik foregikk i 1940. Vi var til sammen 26 deltakere fra Andøy. Mange hadde en far eller familiemedlem som deltok i krigshandlingene. Første dagen besøkte vi Lapphaugen og flere steder i Gratangen hvor kamphandlingene foregikk, bl.a. Botn og Moan, Elvenes, Laberg og Foldvik, med bombinga av sanitetsskipet «Dronning Maud». Her var tidligere kultursjef Sverre Nordmo en av guidene. Andre dagen gikk vi fra Kvernmo til Roasmeplatået, som ligger 856 meter over havet. Vi bodde på Gratangen hotell, hvor vi også fikk orienteringer bl.a. om Altabataljonen, Trønderbataljonen og slaget i Gratangsbotn 25. april 1940. Oddmar Fedreheim og Jan P. Pettersen var guider og kjentmenn, i tillegg til lokal guide Agnar Kvernmo på 84 år, som kanskje var den sprekeste av oss, i alle fall fra historielaget. Han sørget for baktroppen, og at alle kom seg velberget opp og ned fra fjellpartiet Roasme. Det var en heftig tur på fem og en halv time, og det var mye krampe i beina til de fleste av oss. MEN, ingen angret på turen, som rett og slett var et minne for livet.

Fv. Bjørnar Sellevold, Oddbjørn Stave og Sture Kristensen

Roasmeplatået

Felttoget mot Narvik 1940 foregikk mye i fjellene og er også kalt fjellkrigen. Hyldmo-bataljonen (2. bataljon/IR 15) hvor de fleste fra Andøya var med, fikk ordre, etter kamper i Gratangen og norsk offensiv på Lapphaugen, om til å ta Roasmeplatået, noe de også klarte. Det ble fortalt at dette var første store nederlag fra tysk side under den andre verdenskrig.

Det er rart å vandre i sporene og tenke på at i denne bataljonen (Hyldmo) på 200 mann, var det totalt 55 andværinger (se Odd sin Blogg; De som mistet livet under frihetskampen 9. april – 8. juni 1940). Resten fra Øksnes, Bø og Hadsel. Unge menn, bestående av arbeidere, bønder og fiskere, som plutselig var innkalt til krigstjeneste. I disse fjellene skulle norske og allierte soldater møte ca. 2.500 tyske/østerriske soldater, godt bevæpnet, med luftstøtte. Det går kaldt nedover ryggen når vi tenker på situasjonen disse vesterålingene var i. I tillegg må det ha vært en svært krevende oppgave å kave seg opp gjennom dette «hyllesystemet» av fjell, over elver og andre hindringer, med våpen, maskingeværer og annet utstyr. I tillegg var det fortsatt svært mye snø i fjellene disse maidager i 1940. Vinterbekledningen og bespisningen var også dårlig. Med foreldet utstyr og manglende grunntrening  tok de kampen opp mot godt trente angripere. Kampmoralen og viljen til å forsvare landet og landsdelen tvang de tyske angrepsstyrkene i kne.

Det gjorde inntrykk da Roar Pedersen fra Bleik fortalte om farens (Åsmund Pedersen) opplevelser under disse krigshandlinger på Roasme. Hans søster Åse Marie Pedersen var også til stede (se de siste 2 bildene). Åsmund Pedersen kan være representant for alle andværinger som deltok, hvor det under dekorering står følgende;

Menig Åsmund Pedersen for særlig tapperhet og pågangsmot og eksempel under kampene på Lapphaugen, under motangrep den 7. mai ved høyde 785 (Roasme), hvor han sannsynligvis reddet mitt liv (troppssjef Bjugn fra Bø) i nærkamp mot tyskerne. Han uskadeliggjorde en tysk mg.skytter som hadde meg på kornet på en avstand på 20 meter, samt personlig mot under kampene ved Narvik. Pedersen var en sjelden god soldat.

Det kan også nevnes 3 andre dekoreringer;

Utskrevet sersjant Hans Stave for personlig mot og eksempel for kompanistaben under observasjon og meldingstjeneste under hele felttoget i 1940.

Korporal Hans Bjerrang under inntakelse av høyde 785 og under kampene ved Roasme og Narvik.

Menig Birger Gansmo for personlig mot under motangrep på høyde 785 den 7. mai og ved angrep på Narvik, hvor han ble såret.

Hyldmobataljonen

2. bataljon av IR 15 deltok med heder under kampene ved Narvik, sammen med andre norske og allierte styrker. Under ledelse av major Ivar Hyldmo, deltok bataljonen som eneste norske avdeling i gjenerobringen av Narvik, sammen med den franske Fremmedlegionen. Etter seige kamper masjerte bataljonen med major Hyldmo i front, som første norske avdeling inn i det befridde Narvik. Resten av historien kjenner vi, med den norske kapitulasjonen 8. juni, ved at allierte styrker trakk seg ut fra Narvik.

«Dronning Maud»

Sanitetsskipet «Dronning Maud» ble bombet av tyske fly 1. mai 1940 i Foldvik, Gratangen. Av 6. L.V. Sanitets KP omkom 10 sanitetssoldater og befal, herunder sjef for Sanitet Nord-Norge, Johannes Landmark. Av skipets besetning omkom 9 personer. Johannes Landmark var far til Per Landmark, som var Andøy`s første rådmann sist på 1970-tallet. Per fikk ikke møte sin far, da han ble født like etter denne tragedien.

Avslutning

Krigsveteranenes innsats under kampen om Narvik har nesten blitt glemt under etterfølgende generasjoner. Mer en noen gang er det viktig å ikke tape denne innsatsen av syne, ikke minst for nye generasjoner.

Jordbruk

Det første motoriserte jordbruksredskap på Andøya. Den kom hit til Fiskenes våren 1931, og var en jordfreser som ble kjøpt inn av Paul Nyheim.

Matrikkel av 1950 Gnr. 61 Fiskenes

På bildet (fra 1939) er Ivar Kjartan Nyheim 3 år.

Jordfreseren står nå på Åse bygdemuseum.

Detaljregulering Andøy Industripark Fiskenes (forslag til planprogram)

Andfjord Salmon AS planlegger å utvikle av nye arealer til landbaserte oppdrettsanlegg på Fiskenes. Det er den formelle planlegging for detaljregulering med konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (PBL) § 12-3 som igangsettes med dette planprogrammet. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, vesentlige problemstillinger, hvilke alternativer som vil bli utredet, behovet for utredninger og hvordan planprosessen skal gjennomføres, spesielt medvirkningsdelen. Etter at planprogrammet har ligget ute til offentlig høring vil alle innkomne merknader bli vurdert, og eventuelle endringer vil bli innarbeidet før endelig planprogram fastsettes av kommunestyret. Fastsatt planprogram vil danne grunnlag for det videre arbeidet med detaljreguleringen.

Dokumentet kan leses her (pdf-fil).

Fiskenes Småbåtforening, historikk 1976 – 2021

Fiskenes småbåthavn

70-tallet

Fiskenes småbåtforening ble stiftet 28. mars 1976, etter initiativ fra Henry Norback. 15 personer møtte. Vedtekter ble vedtatt 10.04.1976, revidert på årsmøte 24.05.2007.

Under sak 09/76 ble det vedtatt henstilling til Statens Havnevesen, om teknisk bistand for planlegging av en mindre småbåthavn på Fiskenes. Etter flere runder med Statens Havnevesen, ble det i sak 02/79 følgende enighet;

  1. Statens Havnevesen sørger for planarbeid for en mindre småbåthavn på Fiskenes, reparasjon av eksisterende støvorr, samt sprenging av fjellnag i støa, mot at Fiskenes småbåtforening sørger for;
  2. opprensing av masser,
  3. montering av kaikrane,
  4. montering av vinsj for opphaling/utsetting av båter, og
  5. framføring av 3-faser strøm og vann.

I første omgang var det enighet om sprenging/opprensing av masser i støa.

Støvorren i 30-åra

I sak 09/79 henstillet styret Andøy kommune om oppbygging/grusing av fiskeværsveien. Dette ble imøtekommet med kjøring av pukk fra Oksebåsen, samt legging av ny maskingrus.

Våren 1979 ble det gjort et betydelig dugnadsarbeide på støanlegget. Det ble i egen regi boret og sprengt ut ca. 500 m3 masse, slik at støa i ca. 60 m lengde ble ca. 80 cm. dypere. Massene ble lagt øst for vorren. Til finansiering av kostnadene ble det tatt opp et lån på kr. 25.000.- i Nordlandsbanken. I sak 05/80 ble Peder Skaldebø valgt som anleggsleder.

80-tallet

I sak 08/80 bevilget Kystdirektoratet et tilskott på kr. 15.000.- til betong og armering til utbedring av vorren i bredden og front. Vesta imøtekom søknad om livbøyer. I samme tidsrom bevilget fylkeskommunen kr. 50.000.- som sysselsettingstiltak, med tilkjøring av stein fra Oksebåsen til planlagt hovedmolo.

3. oktober 1983 ble det stormskade på anlegget. Dette ble meldt til Stormskadefondet gjennom lensmannen. Det ble foretatt taksering. Erstatning ble innvilget med kr. 251.500.-. Kystverket godkjente ikke reparasjonsarbeidene i første omgang, da dekksteinene var for små, men dette ordnet seg i det videre arbeide.

I sak 09/83 bevilget Arbeidsdirektoratet kr. 325.000.- til utbygging av 2 moloer til småbåtanlegget (sysselsettingsmidler). I samme sak bevilget Fiskeridepartementet over statsbudsjettet kr. 205.000.- til fullføring av havneanlegget.

Fiskenes småbåtforening inngikk avtale med LNS om sprenging i havnebassenget, oppretting av stormskade, samt videre utbygging av småbåthavna. Hovedmolo og dekkmolo ble rettet opp, og høyden ble 75 cm høyere en tidligere planlagt. På yttersiden og i front ble det lagt 2 lag med dekkstein. Det ble sprengt og tilkjørt stein fra Mortneset her på Fiskenes.

Ved stormflo samme året 24.10.83 ble det igjen stormskade. Naturskadefondet imøtekom ikke søknad om erstatning for etterfølgende skade, som en følge av 1. gangs skade. LNS reparerte også denne skaden, på begge moloer, og opprensing i havnebassenget. Det ble tatt kontakt med Statens Havnevesen med sikte på fast toppdekke, men dette ble ikke imøtekommet, da anlegget anses som privat. Moloanleggene eies av Fiskenes Småbåtforening, og dette er et vesentlig poeng, da Naturskadefondet ikke gir erstatning til offentlige havneanlegg.

2000-

I tiden som fulgte ble det etter hvert innhentet ferdigattest på hovedarbeidene, og foretatt restutbetaling av reparasjonsarbeidene. Siden har moloene stått mot stormflo etc.

Under storfloa «Berit» 26. og 27.11.2011 fikk vi igjen naturskader på annen infrastruktur i småbåthavna. Det ble foretatt takst og innvilget naturskadeerstatning på kr. 297.000.-. Arbeidet ble utført i egen regi og avtale med maskinholder.

Nytt utsett og oppsett 2011

Prosjektet Gamle Fiskenes

Foruten selve havneanlegget er det arbeidet med andre tiltak i perioden, bl.a. gjennom prosjektet «Gamle Fiskenes»;

  • riving av forsvarsbygg i Brakkeleiren
  • restaurering av Jørgennaustet
  • bygging av sløyeskur
  • bygging av 3 brygger
  • bygging av toalett
  • vanntilførsel til sløyeskur
  • bygging av benker
  • utlegging av bunnkjetting og nye fortøyninger
  • bygging av grillhytte på Hjeldberget
  • utlegging av platting til utsett/oppsett av båter
  • grusing av veier i havneområdet
  • reparasjon/støyping/sikring av front på øvre del av vorren
  • bygging av redskapsbu, med plass til gressklipper og andre redskaper
  • Fiskenesmarknaden, med innkjøp av partytelt og annet utstyr
  • grensegang sjøtomtene (jordskiftesak)
  • årlige ryddeaksjoner
  • faste dugnader hver mandag i sommerhalvåret, fra kl. 18.00 til 20.00, med sosialt samvær
Bladet Vesterålen, Torsdag 18.mars 1999

Peder Martin Nilssen har vært planlegger og byggeleder på div. bygg.

De siste årene har det vært utført vedlikehold på anlegg og bygninger i Fiskenes småbåthavn. Det er fortsatt utfordringer, bl.a. med planlegging, finansiering og gjennomføring av et eventuelt flytebryggeprosjekt.

Illustrert er grillbua, Jørgennaustet, og kaia utenfor grillbua.

Småbåtforeningens ledere

For kuriositetens skyld, har følgende vært valgt som ledere for Fiskenes småbåtforening;

  • Henry Norback 1976-1980
  • Peder Skaldebø 1981-1984
  • Odd Torstein Pettersen 1985-2006
  • Jann Guttorm Andreassen 2007-2011
  • Inge Erling Johansen 2012-2017
  • Uten formell leder 2018-2021

Odd har sittet i styret hele perioden og utført all korrespondanse siden oppstarten i 1976. Åge har vært valgt som forretningsførende styremedlem de siste åra.

Odd Torstein Pettersen og Oddvar Nybrott med storsei i havna

De neste årene

14.10.2021 ble det blåst nytt liv i Fiskenes småbåtforening. Rune Karlsen ble valgt som ny leder for 2022-2023. Sammen i styret har han med seg Odd-Steinar Nybrott og Åge Nilsen fortsetter som forretningsførende.

Fiskenes småbåtforening har en bokført egenkapital på ca. kr. 250.000.- pr. 31.12.2020.

Vi ønsker lykke til!

Link til google maps:

https://goo.gl/maps/mopDwKwB7T8UL4RK7

Gamle bilder i farger

For en tid tilbake la vi ut artikkel om Gisken Wildenvey. Se artikkelen av Kristin Hanna Rabben. Vi har lagt til farger på et av bildene av Gisken. Se resultatet under, med flere eksempler videre nedover siden.

Gisken Wildenvey

De historiske bildene på Odd sin Blogg er svart/hvitt og har hittil blitt presentert uten større moderniseringer digitalt.

Bilder i svart-hvitt kan kunstig transformeres til fargebilder. Dette får ofte frem interessante detaljer. De siste årene har denne transformeringen blitt enklere og mer tilgjengelig for folk flest ved hjelp av såkalte artificial intelligence og maskinlæring. Fargegjengivelsen blir lagt til ettersom former og mønstre gjenkjennes, for eksempel ved at ansikter får riktig farge, gress, sjø, etc. Det finnes mange muligheter for modernisering, men det skal skje med respekt for de som er avbildet.

Her er et annet eksempel med transformering til fargebilde av båtlaget med Tode Larsen, Martin Nilssen, Hilmar Wollan, Ragnar Olsen, Martin Nilssen og Peder Wilhelmsen.

Båtlaget med Tode Larsen, Martin Nilssen, Hilmar Wollan, Ragnar Olsen, Martin Nilssen og Peder Wilhelmsen

Fargegjengivelsen får frem flere detaljer som jeg håper lesere av denne bloggen kan ha glede av. Legg gjerne igjen en kommentar nederst på denne siden om du syns dette er et spennende prosjekt.

Jordbruk på Fiskenes i farger.

Jordbruk på Fiskenes